«Vi er fra Donetsk. Vi flyttet til det regjeringskontrollerte området i 2015, bosatte oss i Selydove, kjøpte en leilighet, begynte å bygge opp et liv, og så startet krigen igjen», sier kvinnen.

Hun førte oss til rommet der hun bor sammen med sin blinde bestemor og sønnen Andriy.

«Han har nevrologiske problemer. Nå har vi et tilbakeslag,» sier Victoria.

Kvinnen forteller oss hvordan de klarte å dra med hjelp fra frivillige, hvordan de leide en leilighet de første par månedene i håp om at de snart ville kunne reise hjem, og deretter gikk tom for penger.

«Jeg jobber ikke, jeg passer sønnen min og bestemoren min. Så da vi ble tilbudt et eget rom her på krisesenteret, ble vi veldig glade. De hjelper med Andriys behandling her, de har funnet nevrologer og psykoterapeuter. Sønnen min har en underutviklet tyggerefleks, han spiser bare Malysh babymat. Han er fem år gammel, og han er tynn, sier Victoria.

Hun håper at legene vil hjelpe henne, slik at hun endelig kan begynne å jobbe igjen.

«Jeg bruker opptil 8000 hryvnia i måneden på mat til sønnen min. Jeg kan ikke jobbe – jeg kan ikke forlate bestemor og Andrey. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Det er kaldt her, vi dekker rommet med det vi har, men det er ikke nok. Og vi har ikke råd til å leie et hus», sier hun.